nordkappgibraltar.blogg.se

En av de tyngste dagene hittil i hvertfall mentalt. Regnet renset luften noe. Formiddagen var stadig ganske varm. I følge Google skulle dagens etappe bli 7,6 mil. Vi så at det var trangt med veier ved grenseområdet og forsøkte å få tak i mer detaljert kart, men fant ikke noe som passet. Det sies at Nordsjø-Atlanterhavs-ruta skal være godt merket hele veien fra norskekysten til Gibraltar, så vi forsøkte med det kartmaterialet vi hadde. Det gikk ganske bra på formiddagen, bare litt ekstra "rundkjøring" i Capbreton og litt grusvei (uten punktering) i "Europas største skogsområde" i følge et skilt ved veien. (Man regner ikke med taigaen fra Norge til Russland.) Det var nære på at Staffan havnet i elven vi fulgte. Han kjørte av veien, men klarte så vidt å redde situasjonen. Vi lå hele dagen i etterkant av kaldfronten som kom nordfra, så det gjaldt å ikke kjøre i kapp den og regnet. I Bayonne startet moroa (det roliga). Det ble unødvendig langt. Dessuten oppdaget Grete en lyd fra framhjulet; festet til frambaggasjebæreren hadde gitt seg igjen. Så var det å finne veien til Bearitz. Skiltingan forsvant for å dukke opp igjen etter noen, i blant mange, meter. Det ble mye opp og ned! Enda verre ble det i og forbi Bearitz. Det var tett med folk og biler. Vi passet ikke riktig inn med våre tungt lastede sykler. Området er spesielt både med tanke på natur, hoteller og byggestil. Det ble mange(!) bakker etter Bearitz uten at vi kom noen vei på kartet. Til slutt kom vi ut på kystveien mot Hendaye. Utrolig vakkert ved solnedgang, liksom stranda i Hindaye. Siste biten mot Irun fikk vi veivisning, fram til brua som utgjør grensen mellom Frankrike og Spania og heisen opp til brua. Det er bra at restaurantene i Spania har mere generøse åpningstider enn i Frankrike, ellers hadde vi ikke fått middag. Det ble en meny der en flaske vin inngikk.