Dag 112 San Luis de Sabinillas- Gibraltar (705 mil)- Algeciras 7,3 mil; totalt 708 mil
Vi startet med frokost med bølgebrus. San Luis de Sabinillas skulle kunne være aktuell for ytterligere besøk. Ikke så mye trafikk i dag som i går, heldigvis, så det går ganske greit å ta seg til Gibraltar. Bare en ubehagelig insidens: En treningssyklist skulle vise oss vei i en rundkjøring og holdt på å bli påkjørt av en bilist da han skulle fortsette i rundkjøringa. Vi kom ut på en via Servicia som var ganske kupert etter at vei 340 gikk over til å bli "viapista", dvs riktig motorvei med sykkelforbud. Med andre ord bakketrening inn i det siste. Belønningen ble en fantatisk utsikt mot Gibraltar uten å kjøre helt opp på utsiktspunktet på 310 m, bare nesten. Vi ble litt uenige om veien derfra til Gibraltar, via Sta Margareta, eller ikke. Resultatet ble en "halvmesyr" som ble noe lengre uten at vi nådde kysten. Innen vi ble sluppet inn til Gibraltar, fikk vi vise pass for første gang på turen (foruten ved innsjekking på hotell i Spania). Gibraltar by var kaotisk, men vi kom ut til sydspissen, dog ikke på toppen av klippen. Linbanen var utsolgt til kl 1900. Vi skulle jo videre til Algeciras for overnattning. Innan vi cyklade runt ön( bl a genom en rejäl tunnel), firade vi ankomsten med en pint öl på en engelsk sportsbar. Tyvärr smakade ölen inget vidare. På vei tilbake til Spania fikk vi skynde oss over landingsbanen for flyplassen (går tvers over bilveien). Et fly var på inngående. Utfarten mot Algeciras gikk delvis langs kysten, men vi måtte en bit opp på A7 igjen ("autovia", halvmotorvei). Vel i Algaciras var det til og med sykkelsti nesten hele veien til hotellet som var vanskelig å finne,selv om vi nesten gikk forbi det. Vi skulle feire med champagne, men det ble ikke så lett. Det ble en flaske god Rioja og 4 gode retter (tapas). Servitrisen undret om vi virkelig skulle ha hver sin dessert; de var ganske store, men da vi fikk forklart at vi skulle feire avslutningan på en 7000 km sykkeltur, falt hun litt mer til ro. Vi skrapet dessertskålen like bra som etter de andre rettene. Den var prikken over i'en. Algeciras er ukjent for oss. Den er en liten forsmak på Andalucias moriske kultur og med et betydelig arabisk innslag. Til og med visse veiskilter er på arabisk. Men så er vi nære Marocko. Det er gode fergeforbindelser over Middelhavet.
Målet (Gibraltarklippan) nærmer seg!
Gibraltar-klippen og Mosque of Two Holy Custodians i bakgrunnen på sydspissen av Gibraltar
To fornøyde syklister foran Trinity-fyret på Punta Grande de Europa (sydspissen av Gibraltar).
En verdig avslutning på en riktig god middag for å feire avslutningen.
