Dag 107 Garrucha-Almería 9,9 mil; totalt 668 mil
Vi fortsetter bakketreningen. Først en liten høyderygg, deretter langsom stigning i 2 mil, men så kom stigningen. Vinden for det meste i ryggen; godt og varmt og svetten renner i litervis. En evig trafikk av tunge kjøretøy i begge retninger;lett lastede på vei opp og tungt på vei ned. Vi passerte senere et sand-/grus-tak. Det er viss byggeaktivitet i Spania etter krisen. Ellers har vi sett noen påbegynte, ikke avsluttede, bygge- og veiprosjekt langs veien, men også enorme leilighetskomplekser på turiststedene. Etter de verste bakkene, var det tid for lunsj. Da hadde vi kommet til utkanten av Sorbas. Vi så ikke så mye av byen, men der vi så var vakkert. En del hus lå på kanten av en veldig dyp ravine 40-50 m dyp. Man kan være glad at man ikke bor der med småbarn. Etter Sorbas var det høyplatå med enorme olivenarealer, flere kvatdratkilometer innen vi kom inn i Europas eneste ørken der man har spilt inn mange (spagetti-?)western. Derfra ble det mer mot- og sidevind på vei ned mot Almería. Der fikk vi lete en stund innen vi fant noe hotell, og det var først på tredje forsøket vi lykkedes få både sengeplass og sykkelparkering. Den här dagen chansade vi o bokade inget i förväg, som vi annars brukar göra.

Flere kvadratkm med oliventrær

Innspillingsplass for cowboyfilm det kan anes noen indianertelt tv og salooner th.
Det var ingen levende cowboys å se

Øde og tørt, enda mer dramatisk ble naturen nærmere kysten
