Om Lofoten
Lofoten har en gammel historie. Det var velstående under vikingtiden og Borg, som er forsøkt rekonstrueres på Lofotr vikingmuseet ved Borg, var en riktig storgård. Det var rikt fiske, bedre klima og dermed produktivt jordbruk, vikingferder og skatteindrivning fra samene gav gode inntekter. Fisket har alltid vært viktig og tørrfisken en viktig handels/eksportvare. Neste storhetstid på Lofoten kom etter Hansans makt over handelen forsvant og startet på 1700-tallet. I slutten av det 19. århundredet var det rene Klondyke. Fiskerne kom roende/seilende fra store deler av norskekysten. Fiskevær-eierne eide marken og fiskerettigheter, rorbuene, handelsboden. Fiskerne måtte handle fra væreieren, og han bestemte prisen på fisken. Fiskerne handlet på kreditt under hele sesongen. Det var slitsomme sesonger der de i beste fall hadde råd å bo i ei glissen rorbur, ellers fikk de sove under fiskebåten. Både veien til og fra fisket, men også fisket var risikofylt. Det kunne gi gode inntekter, men det var ikke alltid det ga overskudd når væreieren hadde fått sitt. Fisket har gått opp og ned. Etter toppen i slutten av 1800-tallet var det nede på bunn-nivå rundt 1900, antagelig pga overfiske. Det samme på 1960-70-tallet. De seneste årene har vært relativt stabile, anragelig har man funnet en balanse mellom kvotestørrelse og tilvekst.
I dag idyllisk fiskevær på Lofoten
Torskehoder til tørk.
