Edderdun (eiderdun)
Øyene utenfor Vega (Helgelandskusten nordväst Bronnøysund) kom med på verdensarvslista 2003. Da hadde nesten hele dunsanknings-(dunsamlings-)kulturen dødd ut, og med den også nesten ærfuglen (eideren). Dunsanking hadde vært en viktig inntektskilde for øyboerne. For å sikre inntektene holdt man ærfugl som husdyr. Man bygde små hus til ærfuglen for at den skulle være beskyttet mot fiender under hekning, såkalte e-hus. Ærfuglhunnen, ea, bestemmer hvor boet skal være. Det bygges flere e-hus enn det er ærfugl. Husene har meget varierende arkitektur, bygges av gamle båter, vrakved eller hva man har tilgjengelig.
Når ungene o honan forlater (lämnar) boet, kan man plukke duna fra reiret. Menneskene kler boet med tørket tang for at duna skulle bli lettere å rense. Eventuelle katter ble holdt innendørs under hekning. Det hendte til og med at folk flyttet ut fra kjøkkenet om ei ærfugl hunne hadde valgt å bygge reir der.
Edderdun er utrolig lett og isolerer utrolig bra under forutsetning at den er ren. Hver fjær har små haker som gjør at de ikke klistrer sammen. Kommer det forurensninger i slites hakene bort og duna blir mindre luftig og mindre isolerende. Ordentlig renset dun holder seg i over 100 år. Dun fra såkalte vilde ærfuglreir inneholder mye mer forurensninger, grasstrå/lyng skjell osv, som er vanskeligere å rense.
Til ei dyne går det ca 1200-1400 g dun. Jeg tror det var tilsvarende utbytte fra 80 reir. De største koloniene var på rundt 1000 ærfuglreir på ei øy. Eventuelt var det flere familier som hadde ansvar for de største koloniene. Med fraflytningen fra småøyene ble det ingen som voktet ærfuglreirene og ærfugglene minsket drastisk i antall. I og med at det ble verdensaarv har folk med røtter på øyene forsøkt å vedlikeholde e-husene og hjelpe ærfuglen mot deres fiender. Til de sistnevnte hører først og fremst mink, som kan utrydde en hel koloni ved å bite av hodene på fuglene uten å spise dem opp. Gamle otere (utter) med dårlige tenner kan også gi seg på ærfugl og måkefugler og kråker tar gjerne egg og unger.
Dunrensinga tok lang tid. Man hadde "dunharper", rammmer med tråder som strenger. Duna fastnet på trådene og rusket ramlet ned på underlaget. Et riktig kvinnfolkarbeide å holde på med på vinteren. I dag koster eiedderdunsdyne /täcke ca 40 000 kr. Väldigt exklusivt med andra ord!
Eksempler på e-hus, noen eneboliger, noen rekkehus.
