nordkappgibraltar.blogg.se

Staffan o Grete ger sig ut på ett stort cykeläventyr sommaren 2015. Med start i Nordkapp 2 juni blir det många mil på cykeln att se fram emot innan målet Gibraltar förhoppningsvis nås framåt hösten. Två rutinerade cykelmotionärer som älskar att resa står nu inför en av sina livs största utmaningar, här kan ni följa dem längs resan! Vi tar bil hjemmefra Skøvde til Hammerfest. Reisen er mulig takket være at våre døtre tar fly opp til Hammerfest og tar over bil og hund og ser til at de kommer vel hjem igjen, og at sønnen passer hund (med hjelp av mellomsøster) og hus mens vi er ute og sykler. Bloggen er en dagbok først og fremst for vårt eget minne, men vi deler gjerne med oss.

Edderdun (eiderdun)

Publicerad 2015-06-27 18:01:45 i

Øyene utenfor Vega (Helgelandskusten nordväst Bronnøysund) kom med på verdensarvslista 2003. Da hadde nesten hele dunsanknings-(dunsamlings-)kulturen dødd ut, og med den også nesten ærfuglen (eideren). Dunsanking hadde vært en viktig inntektskilde for øyboerne. For å sikre inntektene holdt man ærfugl som husdyr. Man bygde små hus til ærfuglen for at den skulle være beskyttet mot fiender under hekning, såkalte e-hus. Ærfuglhunnen, ea, bestemmer hvor boet skal være. Det bygges flere e-hus enn det er ærfugl. Husene har meget varierende arkitektur, bygges av gamle båter, vrakved eller hva man har tilgjengelig.  
Når ungene o honan  forlater (lämnar) boet, kan man plukke duna fra reiret. Menneskene kler boet med tørket tang for at duna skulle bli lettere å rense. Eventuelle katter ble holdt innendørs under hekning. Det hendte til og med at folk flyttet ut fra kjøkkenet om ei ærfugl hunne hadde valgt å bygge reir der.
Edderdun er utrolig lett og isolerer utrolig bra under forutsetning at den er ren. Hver fjær har små haker som gjør at de ikke klistrer sammen. Kommer det forurensninger i slites hakene bort og duna blir mindre luftig og mindre isolerende. Ordentlig renset dun holder seg i over 100 år. Dun fra såkalte vilde ærfuglreir inneholder mye mer forurensninger, grasstrå/lyng skjell osv, som er vanskeligere å rense.
Til ei dyne går det ca 1200-1400 g dun. Jeg tror det var tilsvarende utbytte fra 80 reir. De største koloniene var på rundt 1000 ærfuglreir på ei øy. Eventuelt var det flere familier som hadde ansvar for de største koloniene. Med fraflytningen fra småøyene ble det ingen som voktet ærfuglreirene og ærfugglene minsket drastisk i antall. I og med at det ble verdensaarv har folk med røtter på øyene forsøkt å vedlikeholde e-husene og hjelpe ærfuglen mot deres fiender. Til de sistnevnte hører først og fremst mink, som kan utrydde en hel koloni ved å bite av hodene på fuglene uten å spise dem opp.  Gamle otere (utter) med dårlige tenner kan også gi seg på ærfugl og måkefugler og kråker tar gjerne egg og unger.
Dunrensinga tok lang tid. Man hadde "dunharper", rammmer med tråder som strenger. Duna fastnet på trådene og rusket ramlet ned på underlaget. Et riktig kvinnfolkarbeide å holde på med på vinteren. I dag koster eiedderdunsdyne /täcke ca 40 000 kr. Väldigt exklusivt med andra ord!

Eksempler på e-hus, noen eneboliger, noen rekkehus.




Kommentarer

Postat av: Gisela/Vidar

Publicerad 2015-06-28 17:37:31

Det var intressant att få veta

Kommentera inlägget här
Publiceras ej

Till bloggens startsida

Kategorier

Arkiv

Prenumerera och dela