nordkappgibraltar.blogg.se

Det ble ingen katakomber, og bra var vel det. Det viste seg å være ganske besværlig å ta seg ut fra Saintes. Vi ville forsøke å unngå den tett trafikerte  D137, men var nødt til å følge den en bit. Da vi kom til et punkt der det så for farlig ut, ville ikke Staffan mer. Heldigvis gikk det en liten vei parallelt på den verste strekningen, og vi lykkedes å finne den planlagte alternative veien D3. Da vi kom en bit på veien, var det imidlertid veiarbeide og omkjøring noen km ekstra. Vi fant imidlertid en trivelig lunsjrestaurant i Gémsac. Landskapet har vært småkupert og vinden har nesten vært med. Solsikker, mais og vindruer langs veien. Vi fryktet nesten at det skulle bli mye bakker da vi kom til Foret des Landes, men bakkene kom først da vi nærmet oss Gironde (ved utløpet av la Garonne og la Dordogne). Det ble til og med noen gåbakker, noen av de verste nære St. Thomas de Cognac, der vi trodde det skulle være flatt. Vi merker at vi er i cognac-distrikt. Det reklameres for destillerier og prøvesmaking langs veien. Temperaturen stiger og vi våger ikke gjøre ekstra stopp på veien. Siste 2 milene til Baye går imidlertid veldig fort med god medvind. Til tross for varmen (minst  31grader) og lange gåbakker, holder vi gjennomsnittsfart på over 18,5 km/h. Det blir tid til å besøke verdensarven, citadellet i byen, og kommer helt uplanlagt midt oppi en festival og får oppleve levende musikk, men står over teaterforestillingen.