nordkappgibraltar.blogg.se

Det føles som man er "on the road again". Vi startet med å følge skilting etter knutepunkter, men tapte dem etter en stund. Så snart vi kommer utenfor byporten, forsvinner turistene og andre syklister, vi har nwsten sykkelveiene for oss selv Egentlig var det like bra å følge veien mot Torhout i sydvest. Derfra atter leting etter knutepunkter til Kortemark hvor vi tok en tidlig lunsj (man vet aldri hvor lenge lunsjstedene har åpent ute på landet). Fra Kortemark følger knutepunktene noe som ser ut å være en nedlagt jernbane (sporene var ikke engang revet opp i Langemark) forbi landsbyer som Staden, Vijfwegen, Langemark og Boezinge. Fra sistnevnte blir det atter sykkelvei langs bilvei først gjennom Ieper, som har nesten like fint sentrum som Brygge. De siste ca 5 km er uten sykkelvei, men trafikken er ikke noe større problem. Vi er ute pp landsbygda, noe som gir seg til kjenne via duftene; mye griseproduksjon, men også stofé (nötkött). Det ses også en og annen Belgian blue ute på bete. I de deler av Belgia vi har passert er ikke enhetene så store, og betene ikke så åpne som i Nederland, hvor dyrene gikk på store arealer uten mulighet for skygge. I dag har vi hatt både med- og motvind. Temperaturen har holdt seg under 20 grader. Staffan gremmer seg over at det er like varmt på Senna-landet (i Finnmark) som her. Siste biten mot Beillieul blir mer kupert, Monts de Flandre, med høyder litt over 100 m.Vi har endelig nådd Frankrike, og til tross for at vi er utenfor turiststråkene er overgangen til det franske ganske mjuk. Vi kan kompletere fransken med engelsk. I kveld var det ingen problemer å få hotellrom; vi er antagelig de eneste gjestene på dette hotellet. Bailleul ser gammel ut men ble nesten totalt destruert under første verdenskrig, men gjenoppbygget i "original" stil. Serveringspersonalet i restauranten er flere enn gjestene. I Brygge "slet de häcken av sig".