nordkappgibraltar.blogg.se

Vi hadde håpet å nå ferga fra Hoek van Holland kl 9 til en relativt ny havn som faktisk er en del av Rotterdams, men det ble for sent i går kveld, vi fikk ta en time senere. På ferga møtte vi et par jenter fra England som hadde startet i Bergen og deretter fulgt norskekysten til Sandefjord, siden via Göteborg-Fredrikshavn og Nordsjø-kysten, " Nordsjøen rundt". Etter en 20 min.'s fergetur gikk starten forbi oljesisterner og industriområde nesten en mil, men det ble korteste veien på kystlinjeruten. Det første av to diker var ganske frodig med masse bjørnebær som var veldig fristende. Lunsjen ble inntatt på en restaurant på et hjørnene der kystruta gjorde en 90 graders sving, veldig lempelig for syklister, nesten naturlig stopp. Vi hadde selskap. Jeg tror det var en tradisjonell hollandsk lunsj. Etter det andre diket kom vi til Schouwen-Duiveland øya vi er oå nå. På et sted fikk vi ta stilling til om vi skulle ta risikoen med delvis grusvei eller ikke, og valgte til slutt veien gjennom sanddynene, noe Grete kom til å angre på. Kanskje som straff for at jeg skrev i går at vi har klart oss uten insidenser kjørte Grete om kull i ei våt sanddrive i en sving og slo seg på albuen. Det blødde en del fra et sår, men ellers gikk det bra. Heldigvis hadde hun hjelm. Vi havnet i Burgh-Haamstede fordi vi ikke lykkedes å få overnatning på neste alternativ, og fikk nøye oss med 7 mil, totalt nesten 421.

Chris og Mariann som drev bed and breakfast i Hoek van Holland

Hoek van Holland er en del av Rotterdams havn. Ett enormt hamnområde.

To freidge engelske jenter vi hadde sett tidligere

Fristende bjørnebær. Fanns i massor utmed cykelvägen.

Ulykke til tross for advarsel. Stuifzand är flygsand, tror vi. Den kraftiga lutningen (det står 25 %, men riktigt så mycket var det inte), är upp o ner över en sanddyn.

Sykkelkukunst i Burgh-Haamstede